Figurer er en stor, variert og innholdsrik kategori i samlingen vår. Størrelser fra noen få centimeter til halvannen meter, så legg merke til oppgitte mål i presentasjonen! De fleste er skåret ut i tre, men vi har også en del støpt i bronse, noen formet i leire, noen smidd i jern og noen hugget i stein. Noen er ganske gamle og tydelig preget av bruk, mens noen er relativt nylagde, men utført med samme metoder og stil som eldre eksemplarer, laget av erfarne, dyktige kunstnere og håndverkere.
Alder kan uansett være vanskelig å fastslå nøyaktig, men vi søker i størst mulig grad å unngå ting som er nyere, laget for et turistmarked, og behandlet/bearbeidet for å se gamle ut. Dette finnes det en god del av på markeder som er mest for turister. Vi har lang erfaring og søker autentiske gjenstander. Dersom vi skulle være i tvil, opplyser vi om dette, men i de aller fleste tilfelle kan vi med stor grad av sikkerhet fastslå at tingen er gammel og har en historie. Om enn ukjent for ettertiden.
Men evt. nylagde ting kan også være svært godt utført, ha en stor dekorativ/estetisk verdi, men vil være av liten (mindre) interesse for dedikerte samlere av tradisjonell folkekunst, og vil da ikke ha en særlig høy videresalgsverdi på det internasjonale markedet for såkalt «stammekunst», «Tribal art».
Ekstra godt lagde ting, eldre og mer sjeldne gjenstander, gjerne med en tidligere historie/eie (s.k. "Provinsiens"?) fra museer, gallerier og/eller navngitte eiere og samlinger, kan i noen tilfelle omsettes for svært høye summer, på auksjoner hos f.eks. Christies eller Sothebys. (Se vedlagte eksempler.)
En del gjenstander, særlig de tydelig gamle, kan ha mindre skader og mangler, noen ganger med spor av gamle reparasjoner, hakk og sliten maling, og noen har rester av ofringer og rituell bruk.
Vi unngår for det meste å «rense» dem for slike spor av tid og historie, de er ofte vitnesbyrd om en historie vi ikke får vite, og som gir en unik og ofte vakker patina, og som kan gi grunnlag for mye undring og fantasi - noe vi ikke blir inspirert til i særlig grad i vår "moderne" verden av masseproduserte, upersonlige, syntetiske ting. Et evt. ønske om (mer) rengjøring overlater vi til nye eiere.
Figurer og skulpturer er ofte gjengivelser av menneskesikkelser, noen svært dyktig utført, med stor grad av realistiske former og gode proposjoner, mens andre kan være svært enkelt utført, kanskje sterkt fortegnet i forhold til virkeligheten, og ofte klart bestemt i folkegruppens særegne stil og tradisjoner. Selvfølgelig ser man også store variasjoner i kunstnerens/håndverkerens erfaring og dyktighet, og hvilken tid og innsats som har fulgt prosessen. Noen ting er enkle, røffe i form og utførelse, men kanskje likevel med en kraft og et uttrykk som fasinerer og beveger oss. Andre gjenstander er utsøkte kunstverk, utført med en dyktighet og forståelse (innlevelse) som virkelig imponerer. Vi har trefigurer som er så kompliserte i formen at en lidenskapelig treskjærer (Thor) knapt forstår at det har latt seg gjøre å få det til! Mange, mange timers arbeid.. kanskje bygget på mange generasjoners oppsamlede erfaringer og tradisjoner. Kunsthåndverk er ofte noe som går i arv…
Som i maskenes verden, finner vi også mange dyrefigurer blant ulike folkegruppers framstillinger, ofte gjenkjennbare dyr, men også mange forskjellige fantasidyr. Noen kan ha en blanding av flere ulike dyrs særtrekk, mens andre viser blandinger av dyr og mennesker. Vi har også noen fine eksempel på menneskeskikkelser som bæres av- eller rir på sine kraftdyr. Man har søkt å fange dyregruppers spesielle krefter og egenskaper for å bruke dem i menneskenes tjeneste.
Uansett viser disse gjenstandene tydelig menneskenes nære tilknytning til naturen som omgir dem, avhengigheten, respekten, men kanskje også frykten for dyrenes og naturens krefter.
Kanskje moderne mennesker har noe å lære?
De fleste menneskelignende figurer er tydelig kjønnede vesener, hvor karakterene er like ublygt fremstilt som hos bl.a. Gustav Vigeland og mange andre kjente kunstnere.
Fruktbarhet har nok alltid vært et viktig element i alle folkegrupper (og alle dyrearter!) og ønsket om å fremme fruktbarheten både mht. nye mennesker, husdyr eller jordas grøde har ofte stått sterkt. Spesielle figurer med tilhørende ritualer og metoder kan også være viktige midler i bearbeiding av ufrivillig barnløshet, og i noen samfunn (Akan, Ghana) bærer unge jenter tredukker festet på ryggen, som en oppdragende og forebyggende metode.
Fyldige bryster, ammende barn og barn på armen (eller ryggen) er gjennomgående motiver, og forstørrede peniser og kvinnelige kjønnsorganer ser man ofte, dog noen ganger dekket av lendekleder.
Figurer laget til bruk for «medisinmenn», «heksedoktorer» og andre personer som skal ivareta kampen mot sykdom på mennesker, dyr og planter, hekseri og andre forbrytelser, eller den almene «rettspleie» i samfunnet, kan være utstyrt med kraftfulle (?) ladede, magiske blandinger, plassert i egne hulrom i figurkroppen, eller hengende utenpå i egne poser. Et vanlig «virkemiddel» er også spiker og andre metallbiter banket inn i kroppen på figuren, (Nkisi figurer), som f.eks. en slags bekreftelse/bevitnelse på en avtaleinngåelse, avgjørelse e.l., en ny spiker for hver avtale figuren er «vitne til». Denne spesielle type figurer har også ofte et truende spyd i høyre arm, for kanskje å understreke mulige konsekvenser av et avtalebrudd? Kanskje en grei ordning i papirløse samfunn. (Riset bak speilet!)
Like vanlig er fremstilling av ulike former for «kroppsforskjønning» i form av « arrtatoveringer», pynt med glass-perlekjeder, kaurinskjell, metallringer og nagler, hamrede messingplater, hår og påsatte horn mm, og ikke minst; intrikate, forseggjorte frisyrer, som man gjenfinner hos begge kjønn i det virkelige livet. Vekslende skjønnhetsidealer og statussymboler er ofte tydelig presentert, som en påminnelse om den tidløse og grenseløse menneskelige forfengelighet og selvhevdelsestrang. Men hva som på gjeldende tidspunkt er populært, fremhvet, trendy, idealisert, "in", eller påbudt mm, det kan variere sterkt fra sted til sted, gruppe til gruppe og til ulike tider.
En annen egen sjangre av menneskefigurer omtales gjerne som «colon», der personen har tydelige europeiske trekk, og som regel også «tekkelige» europeiske klær eller uniformer. Ofte malt i klare farger. De forteller også sin historie.
Nok en egen kategori, som også kan rommes innenfor figurer/skulpturer, er nakkestøtter. Ukjent fenomen i vår vestlige sivilisasjon (kultur), men svært utbredt i de fleste afrikanske samfunn, kanskje med unntak av det arabisk/berber dominerte nord. Dette er i høyeste grad brukskunst, personlig eide hjelpemidler, utført i en uendelighet av varianter. Det er visse typiske trekk innenfor ulike folkegrupper, med lett gjenkjennbare hovedtrekk, men også med mange eksempel på «interne» (lokale) varianter. Ofte svært forseggjorte i utformingen, og sikkert også viktige som personlige markører og statussymbol.
De brukes i første rekke til å løfte hodet fra underlaget når man sover eller hviler, men benyttes også ofte som små sittekrakker på dagtid.
Særlig blant de med høyere status, ofte understreket med forseggjorte, store frisyrer, menn og kvinner, sørger denne støtten for at frisyren «holder seg» selv når man ligger. Høy frisyre på kvinner kan forøvrig også vise omverdenen at man er så privilegert at man ikke trenger å jobbe så hardt, at man ikke har behov for å bære ting på hodet. Klasseskiller er nok ganske utbredt blant menneskene.
Disse nakke-støttene er helt personlige eiendler, og noen er utstyrt med et bærehåndtak, slik at eieren alltid har den for hånden. (Bokstavlig talt.) Gjetere f.eks., som ikke kan ha nakkestøtten liggende i landsbyhytta, vandrer rundt med nakkestøtten i en hånd, og spyd eller gjeterstav i den andre. (Og ellers ikke så mye mer.) Legger man seg ned og døser eller sover under gjetingen vil lyden av trampende og urolige dyr i flokken, p.g.a. en truende fare, forplante seg gjennom nakkestøtten, som når man legger øret til en jernbaneskinne for å høre om et tog nærmer seg, eller som jordmorens trestetoskop som varsler om andre kommende begivenheter! Alarmen går!
Figurer/skulpturer er mao en stor og svært variert kategori gjenstander (ting) som mennesker til alle tider, og med en rekke ulike mål, behov, begrunnelser og ønsker har skapt og omgitt seg med. Mye av dette reflekteres i vår samling. Fellestrekk for de fleste av disse, tross alle forskjellene, er tingenes estetiske egenskaper og verdi. Den opprinnelige bruken og nytten er kanskje historie, men utførelsen, form, følelse, farge mm kan få ny betydning for «moderne» mennesker, og glede og inspirere oss i en stadig mer upersonlig og masseprodusert verden av ting. Spor av hender (og ekte håndverk), spor av bruk og mennesker før oss kan gi gode opplevelser, nye perspektiver, inspirasjon og nye tanker og ideer.
