Masker er en kategori som er omfattende og variert. Hos oss finnes mange gamle masker, med spor av langvarig bruk, ofte med små skader og gamle reparasjoner og andre, som laget nærmere vår tid, men i tradisjonell stil og utførelse

Bruk og bakgrunn for de ulike eksemplarene er svært varierende. Noen er laget for bruk ved livets viktige hendelser som ulike innvielser, fødsel, omskjæring, pubertet, bryllup og begravelser, og  andre markeringer og fester i forbindelse med såing, innhøsting og mange ulike religiøse merkedager og seremonier. 

Mange masker er (var?) forbundet med strenge begrensninger i hvem som skulle se dem, bruke dem, og på hvilken måte, forbeholdt lukkede ordener og brorskap innen samfunnet/stammen/klanen. Noen hadde til hensikt å spre frykt, andre glede, og noen ble utelukkende brukt i jakten på-, og oppgjøret med lovbrytere, hekser m.fl. 

Ofte er masker sterkt knyttet til kontakten mellom de levende, de døde, åndeverdenen og ulike krefter man vil påvirke. Da er trommedrevet musikk og heftig dans med maskekledde dansere viktige elementer i landsbyenes tradisjonelle, kulturelle liv, både det religiøse- og det mer profane. Maskene er i seg selv viktige kulturbærere. 

Noen masker er beregnet på å dekke ansiktet, andre båret på toppen av hodet, mens for begge disse variantene var (er) det vanlig at resten av kroppen er mer eller mindre dekket av vevde plantefibre, bast, eller også pels fra dyr. 

Mange masker er forbeholdt menn å bære, selv om de forestiller kvinner og bæreren spiller kvinneskikkelser. Noen er laget med spesielle enkeltpersoner som forbilde, gjenkjennbare, gjerne forskjønnet, mens andre er mer arketyper med lange tradisjoner.  

De fleste maskene er skåret ut i tre, både harde, tyngre treslag, eller lettere, (viktig for bæreren!), men mer sårbare for skader og slitasje. De kan være festet til hodet og den øvrige påkledningen med flettede/heklede hetter, tråder og bånd, og noen, gjerne de tyngre utgavene i hardt tre, kan ha en kraftig trepinne på tvers inne i masken, som man biter i og holder med tennene.  

Noen masker er dekorert med ulike fargepigmenter, flere farger, mens andre er overtrukket med skinn fra antiloper, og det sies at tidligere ble også hud fra nedkjempede fiender brukt til dette.

Et utbredt fargestoff er kaolin, en type hvit leire som blandes med knuste dyreknokler. Tidligere ble knuste knokler fra forfedre blandet inn, som et element i kontakten mellom de levende og forfedrenes ånder. 

Andre er uten farger, men kanskje smørt inn med ulike oljer eller bare har en patina av lang tids bruk. Noen er tydelig preget av støv og skitt fra «et langt liv», mens andre også har rester av størknet blod mm fra ofringer og handlinger for å øke maskens kraft og magiske egenskaper. 

Mange masker er også utstyrt med «hår» og kanskje også «skjegg», som regel flettet av ulike plantefibre. Andre igjen er vakkert dekorert med fletter av glassperler, kaurinskjell, og andre med messingnagler, hamrede messingplater mm. Noen har påsatte dyrehorn. Og noen har også tydelig dyreform, noen klart gjenkjennbare og naturtro, og andre kan ha blandede elementer fra flere (kraft-) dyr samtidig, mens andre viser en blanding av dyre- og mennesketrekk.  

Vi har også masker som er støpt i metall, mer beregnet på å henges opp enn å bæres. Form og uttrykk ofte lik de laget i tre. 

En egen kategori masker er miniatyrer, men disse er enten ment å henge på vegger og gjerder, eller henge i et belte rundt livet. De kalles gjerne pass(port)masker og ligner i stor grad på de større maskene. 

Masker er mao en veldig sammensatt og spennende verden! Og maskemaking og maskeskaping er en veldig gammel kunstform. 

Vi finner masker i de aller fleste samfunn og folkegrupper verden over, men en veldig stor andel, med betydelig variasjon i bruk, utforming og hensikt (formål) finner vi i Sentral- og VestAfrika. Det er herfra de fleste av våre masker kommer fra, men vi har også eksemplarer fra ØstAfrika og noen fra asiatiske land som Nepal, Indonesia og Papua NyGuinea.

Vi kan også nevne at den første masken i Thor´s liv er en svært gammel karnevalsmaske fra Sveits. Den er nok også et veldig tidlig  eksempel på farens samlerglede (-galskap) og er et familieklenodium som han skaffet seg som ung student i Sveits.

Denne forteller oss om utbredt bruk i katolske land gjennom lang tid, tilknyttet den årlige fasten og den tilhørende karnevalsskikken.  

Deler av denne skikken holdes fortsatt levende i mange katolske land, både i Europa og LatinAmerika, og mest kjente er nok karnevalene i Rio og i Venecia. 

Masker brukt på teaterscenen har tradisjoner ihvertfall tilbake til gresk sivilisasjon, og er fortsatt i bruk på teaterscener i Japan, Kina og Indonesia m.fl.

I Norge, NordEuropa og NordAmerika er det vel julenissen som er den siste maskebærer, hvis vi ser bort fra Fantomet og en del andre superhelter, mens nye impulser som moderne Halloween feiring kanskje innevarsler nye tider for maskebruk også i vår moderne tid. Og uttrykk som «å (be)holde maska», «å rive av noen maska», i mer overført betydning, forteller vel kanskje noe om at vi også forholder oss til fenomenet.  

Maskeskjulte ranere, terrorister m.fl. lar vi ligge. Også etterlignende, karikerte gummimasker brukt i demonstrasjoner og politiske markeringer. Også i disse forholdene er brukerens anonymitet viktig, ofte et vesentlig poeng med de fleste andre former for maskebruk.

For oss er kunnskap om ulike maskers bruk og historie viktig og interessant, men vi er først og fremst opptatt av deres utseende og uttrykk, det umiddelbare vakre, det uttrykksfulle, det undrende, det hemmelighetsfulle, det skremmende og hva de ellers formidler av det menneskelige, det almenmenneskelige - det gjenkjennbare! 

Å leve med masker (rundt oss) har mye til felles med å være omgitt av levende mennesker, noen «taler til oss», lytter til oss?, og kan nesten oppleves som venner. 

Bli gjerne med oss inn i maskenes verden!